Enhver med nese for poesi, kan ikke unngå å legge merke til det intense trøkket i diktene til Petter Dass. Det svinger til de grader fremdeles, 300 år og vel så det etter at han gikk bort.
Petter hadde mye på hjertet. Derfor er tekstene hans lange og innholdsrike. Å synge disse tekstene innebærer derfor også å regissere og velge ut de verselinjene som skinner aller mest. Du ville kanskje gjort andre valg, men etter mange års lesning, måtte det bli akkurat slik for meg.
Petter Dass er det som Tore Renberg karakteriserer som en slags «nordnorsk David Attenboroug». Det er bare å lese «Nordlands Trompet», så forstår du. Boka er som en film der utrolige scener avløser hverandre i ett sett. Ta for eksempel teksten om «Aurora den Røde» (barokkens ord for sola). Lysgangen i nord! Jeg sier ikke mer….