| 01 | : | Elva |
| 02 | : | Rødbrune seil |
| 03 | : | Golfstrømmen |
| 04 | : | Ordan |
| 05 | : | Stjerneliv |
| 06 | : | Lerke og lønn |
| 07 | : | Sjura |
| 08 | : | Ho Marit |
| 09 | : | To søstre |
| 10 | : | Hjerterom |
| 11 | : | Hav av tid |
Ho Marit, ho e naboen min,
ho bor i et hus ved havet.
Ho bor heilt aleina i nordavind
og tar kver en dag som gave
her ute ved kysten der himmeln e stor
og skya driv uten plana.
Og nu står ho Marit med nesa i jord
og plante tålmodig tulipana.
For høsten har kommet fra fjellet ned,
men ho Marit , ho tenke på våren
og alle de somran som ho har med
i de dagan som hete imorgen.
Ei kone med skaut over snekvitt hår.
Ei dame med handfaste vana.
Ho veit ka som kommer og veit ka som går
og ka tid man ska plante tulipana.
Æ vinke fra en vei som går hus forbi
tel ho Marit som flire og spøka
om at ennu e jorda mjuk og blid
og klar tel å ta imot løka.
"Tenk om æ leve te neste år",
si ho Marit og har sine plana
om en soldag i veggen og enda vår
i et hav av røde tulipana.