| 1 | : | Velkommen i hus |
| 2 | : | St. Nicholas |
| 3 | : | Bror |
| 4 | : | Molo |
| 5 | : | To svarte skarva |
| 6 | : | Bente sitt hus |
| 7 | : | Kommer a sæ sjøl |
| 8 | : | Vinternatt |
| 9 | : | Lille tre |
| 10 | : | Evig din |
| 11 | : | Tenk at du kom |
| 11 | : | Lofotkistesang |
I Bente si hytte, i Bente sitt hus
der danse ei vise i slekt med en blues
om ankomst og avskjed og feria som for
og etterlot her på papiret nån ord
om barnet som engang va liten krabat
og nu e i ferd med å ta sert ́fikat,
en sang om de arkan som skrives og snus
i Bente si hytte, i Bente sitt hus.
I Bente si hytte, på Bente sin plass,
der står det i skapet et syltetøyglass,
et mørkeblått minne fra turan i fjor
i bærmarka alle, liten og stor.
Da sommarn va som et kjærlighetsbrev
og dagan gikk simpelthen med te å lev!
Det står her beskrevet i boka med penn
i Bente si handskrift, æ kjenn den igjen.
Ved Bente si hytte, ved Bente sitt hus
gir havet konserta med sommerlig sus
og kysse ei sandstrand med sølvfarga munn,
ei strand som e skapt for fornøyelsen, kun.
Her ane vi barndommens sjørøverskatt,
utallige sandslott som floa har tatt,
og spor av nå ́ barbeint som aldri forgår,
men kommer tebake kver einaste vår...
Men nu må æ reise, og nu må æ dra.
Æ takke førr tia, kor vart den a?
Æ takke førr daga totalt uten mål
og daga med brunost og brødskiv og bål.
Og nu kommer daga av skarpere slag:
Det ryktes at lufta får høstlige drag.
Æ lukke ei bok og æ løfte et krus
og skåle førr dagan i Bente sitt hus.
Ola Bremnes