Kontrabassen

Han hadde en drøm
om å drive med musikk
han va tretten år og ville spille.
Hadde det i blodet, han va musiker,
visste alt for godt ka han ville
Men faren sa te sønnen
det kan du blåse i
det vente dæ et voksenliv
så legg den drømmen bi
få dæ et yrke, gutt, som du kan leve av
og få et sikkert utkomme til du går i grav.

Han sparte tusen spenn, ville kjøpe sæ en bass
visste ikkje det va alt for lite, 
så dro han te musikkbutikken der det sto en fyr
som fatta og forsto uten å vite 
at dette va en musiker av kjøtt og blod
-han lot han få et instrument som borti kroken sto
te spottpris uten tvil, det fikk bare være så
-en kontrabass skal ikkje stå å støve i ei krå.

Han skjønte ganske fort at bassen og han sjøl
va skapt og konstruert for kverandre
Han bynte å ta spillejobba der det lukta øl
og røyk, han spilte jazz med andre.
Han gjorde det i hemlighet,
han va et sant talent, før faren lukta lunta
og kver ei bru ble brent.
En søttenåring flytta ut i sinne og forakt
og far og sønn gikk kver sin vei og kutta all kontakt.

En kunstnerkarriere går mot slutten, vår bassist
får melding om å rydde opp i boet 
til faren som har vandra ut av tia sia sist.
Der finn han ting som nesten stoppe blodet.
Ei bok der fattern stolt har limt møysommelig inn
avisutklipp om den berømte kunstnersønnen sin.
Det blinke i et øye og en tåre kommer frem
og far og sønn får gitt kverandre en forsinka klem