1 | : | Vi som bygge skip |
2 | : | Rikard Kaarbø |
3 | : | Silda |
4 | : | Et gammelt bilde |
5 | : | Sigfrid |
6 | : | Vesco |
7 | : | De små |
8 | : | Vallo |
9 | : | Sirena |
10 | : | Sang te byen |
11 | : | Kranfører på Kaarbø |
12 | : | Helg på verftet |
13 | : | Damenes |
14 | : | Vaagar |
De store blir huska og får monument
og minnes i skrift og i tale.
På statu og støtte blir navnan gjort kjent
for tynne og tykke og smale.
Men uten de eiendomsløse små
fikk storingan lite å vokse på.
Så glem ikkje sliteran, de som dro
i talje og tau med bankanes blod.
De store blir huska i hundre år minst
og hedra på grava med kransa,
de skaffa jo samfunnet gavn og gevinst
mens svinghjulan hoppa og dansa.
Men uten de eiendomsløse små
fikk storingan lite å danse på.
Så glem ikkje de som har slava og slitt
og løfta frem arven litt etter litt.
De store blir granska intenst og nitid
og får sine stamtavle tegna.
Ja nesten tebake te vikingtid
har forskeran forska og regna.
De eiendomsløse med strevsomme liv
e verre å finne i skap og arkiv.
En statu før kver av dem hadde blitt galt:
Da hadde jo de store forsvunne totalt!
Ola Bremnes