| 1 | : | Vær hilset |
| 2 | : | Herre gud |
| 3 | : | Den første dag |
| 4 | : | Sangen om guru |
| 5 | : | Om den siste tid |
| 6 | : | Elisabets vise |
| 7 | : | Mammons regimente |
| 8 | : | Komme ditt rike |
| 9 | : | Aurora den røde |
| 10 | : | Håkjerringa |
| 11 | : | Betenkning |
| 12 | : | Klagesang |
| 13 | : | Mit reysetøy |
| 14 | : | Farvel min venn |
ELISABETS VISE (Leilighetsvise om dikterens svigermor)
O dersom, min venner , I visste,
hva jeg, som nu ligger i kiste,
hva jammer jeg tid efter anden
i verden her haver udstanden
Til otteti år løp min dager,
men otteti tusinde plager
mitt skrøpelig legem omspente
før jeg dette timelig endte.
Nu famlede hender og føtter,
nu hjertet av innerste røtter
Nu fanget mitt hoved at helde,
nu krympede ryggen av elde.
Nu sette seg sting i min side
rett likesom den ville slite
min´ lemmer i hundrede stykke
og helsen aldeles forrykke.
Nu segnede hender og arme,
nu rømte fra blodet all varme
og legemet isnet av kulde
som det hadde ligget i mulde.
Med døvhet ble øret bebunden,
i hovedet øinen indsvunden
og solen og månen ble mørke
og veske forvandlet til tørke.
Men der det nu sto på det verste
kom Herren og gjorde det beste,
det langsomme fengsel oppløste
og vin i vinkaret øste.
Han førte meg gjennom de døre
hvor jeg aldri ganget har føre
og ledet meg inn til de steder
som full er av tusinde gleder.