| 1 | : | Vær hilset |
| 2 | : | Herre gud |
| 3 | : | Den første dag |
| 4 | : | Sangen om guru |
| 5 | : | Om den siste tid |
| 6 | : | Elisabets vise |
| 7 | : | Mammons regimente |
| 8 | : | Komme ditt rike |
| 9 | : | Aurora den røde |
| 10 | : | Håkjerringa |
| 11 | : | Betenkning |
| 12 | : | Klagesang |
| 13 | : | Mit reysetøy |
| 14 | : | Farvel min venn |
SANGEN OM GURU (fra Den norske Dalevise)
Så gjennom granskog og furu
kom jeg til en som het Gurru,
ga meg møsse-brømme og rømme.
Uti bunken lå fluer stor og små,
ille ut det så, måtte gå derpå
-ble det måltid ædet , jeg svedet
så jeg nær nedstyrtet av sædet.
Som det nu lakker til kvelden
-inn kom fru Gurru med fellen.
Fellens hår var lange og mange.
Fremmed rytteri for fribytteri
skjuler seg deri, ginge på parti.
De red ei på sale, de kale,
men min rygg det fikk at betale.
Ryggen den ble skrammereret.
Ve dem, for meg de skamferet!
O hvor bite kunne de hunde.
De sin skål ei svek, plukket surt min stek,
gråtende og blek gikk jeg av den lek
og ble viss forsilde, hvor ille
meg bekom fru Gurru sitt gilde.
Som jeg så dagen fremliuse
bød jeg farvel uti huset
Guru bad meg tøve, mat prøve:
Få den skam det gjør, ikke det jeg tør.
Jeg har vært der før, kjenner vel jers kjør.
Gid det i jers tarme med harme
stod inntrykt med ild og med varme!