| 1 | : | Vær hilset |
| 2 | : | Herre gud |
| 3 | : | Den første dag |
| 4 | : | Sangen om guru |
| 5 | : | Om den siste tid |
| 6 | : | Elisabets vise |
| 7 | : | Mammons regimente |
| 8 | : | Komme ditt rike |
| 9 | : | Aurora den røde |
| 10 | : | Håkjerringa |
| 11 | : | Betenkning |
| 12 | : | Klagesang |
| 13 | : | Mit reysetøy |
| 14 | : | Farvel min venn |
HÅKJERRINGA (Fra Nordlands Trompet)
Men ingen blant alt det der røres i hav
er riker på lever, hvor tran gjøres av
enn våres hå-kjerring ,hin gamle
hvis lever, når hun er fullvoksen og hel
man rundelig derav en hollands cordeel (to tønner)
med klareste fedme kan samle
Det best pleier fanges på synderlig form,
hun renner til kroken som rytter i storm,
det er med forundring at høre:
så snart hun fornemmer ,den angel er fast
omtuller hun straks seg den snedige gast,
derover opptages det snøre:
Det skjer og med sådan en hastendes il,
at huden på hende som raspende fil
skjær snoren før man det kan anse.
Men hvilken der tenker den seier at få,
en favn jernlenker han lage seg må,
så lær han den kjerring at danse.
Hun kalles en kjerring, og det er vel visst,
dog haver hun ingen av tennene mist
slik kjerringer pleier at blive
Kast i hennes kjefter en dobbelte kal (tykt tau)
kast tykkeste kabel , hun bite den skal
som var den avskåren med knive.
Nei, ingen blant alt det der røres i hav
er riker på lever, hvor tran gjøres av
enn våres hå-kjerring ,hin gamle...