| 01 | : | Querini |
| 02 | : | Brudeferd |
| 03 | : | Alkymist |
| 04 | : | Johanne |
| 05 | : | Mannen i Ausa |
| 06 | : | Stormtid |
| 07 | : | Floa |
| 08 | : | Balladen om Jonas Falch |
| 09 | : | Ei anna ti |
På Andenes, i gammel tid, der bodde det en kar
en væreiar, en handelsmann, en ekte nordnorsk "tsar"
og Jonas Falch va navnet, en Mammons profitør
og nåde den som havna i falken sine klør.
Han hadde mangen feskar i nakkegrepet sitt,
de sto i skyld og gjeld te han, og aldri vart de kvitt.
Han huta dem på havet i finvær og i fokk
for aldri kunne Jonas Falk få fesk og penga nok.
En dag i februar så sto barometret lavt
og kallan såg i véret og skjønte kor det bar
men Jonas Falch han sjenka i en dram te kver og sa:
Med brennevin i brøstet ska du sjå han spakna av!
Å-hå-hå, å-hå hå...
Så fikk de nok en døktig sjenk og hissa sæ te dåd
fornuften dunsta bort i sprit, nu skulle de i båt.
Te Nordhavsbakken seilte de, der skreien sto så tett
at førr å komme gjønna der så måtte du ha spett.
Her feska de i dobbel rus, i øyeblikket rik
i neste nu va lykken vendt te kaos, kamp og skrik
Nordvesten slo med herskerhånd og ingen mann vart skånt
og kver og en fikk lære sæ at livet e te låns
Å-hå-hå, å-hå hå...
Av flokken uta trettito flaut bare to i land
De andre fann si våte grav i havets ville vann
og presten uti Andenes tok frem sitt sorte skrud
og fikk ei tung og travel tid med mange enkebud.
Om Jonas Falch ska sies, han e fattig og forlatt
av alle, unntatt dauingan som banke på kver natt.
Et liv i angst og anger og evig sjelekval
e alt som e tebake av hans store kapital.
Tredve dauinga på trappa står, å-å- å hå hå
Kommen for å høste ditt hodehår og hente di nattero
Å-hå-hå, å-hå hå...
Ola Bremnes