| 01 | : | Querini |
| 02 | : | Brudeferd |
| 03 | : | Alkymist |
| 04 | : | Johanne |
| 05 | : | Mannen i Ausa |
| 06 | : | Stormtid |
| 07 | : | Floa |
| 08 | : | Balladen om Jonas Falch |
| 09 | : | Ei anna ti |
Et bryllup stod i Kabelvåg den treogtyvende oktober
i nittentyve, klokken slo for Daniel og Nikoline.
Ei motorskøyte skulle ta de to med slekt og venna hjem
på brudeferd en stille dag te Digermulen der de bodde.
Til klokkeklang gikk de ombord en båt med flagg og med vimpla
og sola skein på himmelen for Daniel og Nikoline.
Og sjøen lå så blank og fin og det va hurrarop og sang
og alle gledde sæ som barn te bryllupsfesten skulle starte.
Og brur og brudgom delte kyss og det va jubel i hjertet
og båtmotoren stødig slo for Daniel og Nikoline.
Der hjemme gikk det folk i spenn og dekte bord og kokte mat.
Et brudefølge kommer snart og alle flagg skal vaie.
Da Svolvær vel va seilt forbi og Helleodden kom i sikte,
ved Kråkeskjæret gikk det galt for Daniel og Nikoline,
- roret løsna og skøyta dreiv uten styring mot bergan inn.
Der det bestandig e kraftig strøm og farlig drag å finne.
Så snudde lykken på en to tre og mange kasta sæ i sjøen
der Døden lå og venta på Daniel og Nikoline.
Til masta klamra de sæ fast før de med båten gikk ende ned
som nygift par på sin store dag i lag med ni passasjera.
Et bryllup stod i Kabelvåg den treogtyvende oktober
i nittentyve, klokken slo for Daniel og Nikoline.
De fikk ei fremtid som va kort og endte ved et skjær
kor havet søng i ne og ny en bitter brudesalme.
Ola Bremnes