01 | : | Querini |
02 | : | Brudeferd |
03 | : | Alkymist |
04 | : | Johanne |
05 | : | Mannen i Ausa |
06 | : | Stormtid |
07 | : | Floa |
08 | : | Balladen om Jonas Falch |
09 | : | Ei anna ti |
Kapteinen løfta si hand, skuta la i fra land
så kunne de fare
lasta med krydder og vin, seilan blafra i vind
-å kunne det vare!
Mannskapet smilte og lo
og vinka te dem
som sto der gledde sæ til
de kom hjem.
E det ikkje rart ka veia man må ta
for å komme frem og for å komme fra?
Så seilte de forbi vår og sommer-tid
til høsten fikk råde
storm og orkan i kast tok ror og mast
-det va inga nåde.
Mannskapet falt på kne,
kapteinen sto stiv
og ba for kver og en
sitt syndige liv.
E det ikkje rart ka veia man må ta
for å komme frem og for å komme fra?
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, miserere nobis.
Agnus Dei qui tollis peccata mundi, dona nobis pacem.
I livbåten måtte de gå ,de va blitt færre enn få
som førtes med strømmen.
Langt i fra det de forlot ,langt i fra alt som va godt,
langt ifra drømmen.
Da så de i siste liten
før det tok slutt :
Ei øy der fremme.
Ei åpenbaring fra Gud.
E det ikkje rart ka veia man må ta
for å komme frem og for å komme fra?
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, miserere nobis.
Agnus Dei qui tollis peccata mundi, dona nobis pacem.
Ola Bremnes